aberratus
Latin edit
Etymology edit
Perfect passive participle of aberrō.
Participle edit
aberrātus (feminine aberrāta, neuter aberrātum); first/second-declension participle
Declension edit
First/second-declension adjective.
Number | Singular | Plural | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
Nominative | aberrātus | aberrāta | aberrātum | aberrātī | aberrātae | aberrāta | |
Genitive | aberrātī | aberrātae | aberrātī | aberrātōrum | aberrātārum | aberrātōrum | |
Dative | aberrātō | aberrātō | aberrātīs | ||||
Accusative | aberrātum | aberrātam | aberrātum | aberrātōs | aberrātās | aberrāta | |
Ablative | aberrātō | aberrātā | aberrātō | aberrātīs | |||
Vocative | aberrāte | aberrāta | aberrātum | aberrātī | aberrātae | aberrāta |