Norwegian Nynorsk edit

Verb edit

avhovda (present tense avhovdar, past tense avhovda, past participle avhovda, passive infinitive avhovdast, present participle avhovdande, imperative avhovda/avhovd)

  1. (dated) to decapitate
    • 1893, Kyrkjesoga for folkeskulen, page 9:
      Men helt han fast paa trui si og på medsanningi av Kristi namn, daa vart han enten utjaga av landet, eller og laut han lata livet, vart avhovda, krossfest eller levande brend eller sundriven av ville dyr.
      But if he held on to his faith and confession in Christ's name, he would be expelled from the land, or even have to give up his life, became decapitated, crucified og burnt alive or torn apart by wild animals.
    • 1965, Anders O. Klakegg, Heksespel, page 29:
      Ti av dei gjævaste hadde vorte avhovda, og hovuda sette på stake på rettarstaden
      Ten of the most noble ones had been decapitated, and their heads put on stakes at the place of execution.