bandasje

Norwegian Bokmål

Bandage on a human hand.

Etymology

Borrowed from French bandage (“bandage”).

Pronunciation

• IPA^(key): /banˈdɑːʃə/
• Rhymes: -ɑːʃə
• Hyphenation: ban‧da‧sje

Noun

bandasje m (definite singular bandasjen, indefinite plural bandasjer, definite plural bandasjene)

1. (medicine) a bandage (a strip of gauze or similar material used to protect or support a wound or injury)
   • 1903, Otto Sverdrup, Nyt Land II, page 5:

     vi lagde en bandage over den syge arm

     we put a bandage over the sick arm

   • 1992 May 26, Dagens Næringsliv, page 32:

     varmereflekterende bandasjer til slitne galopphester

     heat-reflecting bandages for tired galloping horses

   • 2013 November 11, Helgeland Arbeiderblad, page 13:

     hardhausen var på plass igjen på banen søndag med en kledelig bandasje rundt hodet for å beskytte stingene

     the hardy guy was back in place on Sunday with a bandage around his head to protect the stitches

   • 2015, Ingvild H. Rishøi, La stå, page 90:

     såret på magen [var] innafor hvite bandasjer

     the wound on his stomach [was] inside white bandages

2. (electricity) a cuff of non-magnetic material that holds the windings in electrical machines in place

Derived terms

• bandasjere
• bandasjesaks
• gipsbandasje
• strekkbandasje
• støttebandasje
• trykkbandasje
• tørrbandasje

 

References

• “bandasje” in The Bokmål Dictionary.
• “bandasje” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• “bandasje” in Store norske leksikon
• “bandasje (elektrisitetslære)” in Store norske leksikon

Norwegian Nynorsk

Etymology

From French bandage.

Noun

bandasje m (definite singular bandasjen, indefinite plural bandasjar, definite plural bandasjane)

1. a bandage

Synonyms

• sårbandasje

Derived terms

• gipsbandasje

References

• “bandasje” in The Nynorsk Dictionary.