decertatus
Latin edit
Etymology edit
Perfect passive participle of dēcertō.
Participle edit
dēcertātus (feminine dēcertāta, neuter dēcertātum); first/second-declension participle
Declension edit
First/second-declension adjective.
Number | Singular | Plural | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
Nominative | dēcertātus | dēcertāta | dēcertātum | dēcertātī | dēcertātae | dēcertāta | |
Genitive | dēcertātī | dēcertātae | dēcertātī | dēcertātōrum | dēcertātārum | dēcertātōrum | |
Dative | dēcertātō | dēcertātō | dēcertātīs | ||||
Accusative | dēcertātum | dēcertātam | dēcertātum | dēcertātōs | dēcertātās | dēcertāta | |
Ablative | dēcertātō | dēcertātā | dēcertātō | dēcertātīs | |||
Vocative | dēcertāte | dēcertāta | dēcertātum | dēcertātī | dēcertātae | dēcertāta |