dinumeratus
Latin edit
Etymology edit
Perfect passive participle of dīnumerō.
Participle edit
dīnumerātus (feminine dīnumerāta, neuter dīnumerātum); first/second-declension participle
Declension edit
First/second-declension adjective.
Number | Singular | Plural | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
Nominative | dīnumerātus | dīnumerāta | dīnumerātum | dīnumerātī | dīnumerātae | dīnumerāta | |
Genitive | dīnumerātī | dīnumerātae | dīnumerātī | dīnumerātōrum | dīnumerātārum | dīnumerātōrum | |
Dative | dīnumerātō | dīnumerātō | dīnumerātīs | ||||
Accusative | dīnumerātum | dīnumerātam | dīnumerātum | dīnumerātōs | dīnumerātās | dīnumerāta | |
Ablative | dīnumerātō | dīnumerātā | dīnumerātō | dīnumerātīs | |||
Vocative | dīnumerāte | dīnumerāta | dīnumerātum | dīnumerātī | dīnumerātae | dīnumerāta |