gjest

Norwegian

Etymology

From Old Norse gestr, from Proto-Germanic *gastiz. Cognates include Danish gæst and Swedish gäst.

Pronunciation

• IPA: /jest/

Noun

gjest m

1. guest

Inflection

    Inflection of gjest

	indefinite singular	definite singular	indefinite plural	definite plural
Bokmål m	gjest	gjesten	gjester	gjestene
Nynorsk m	gjest	gjesten	gjestar	gjestane

Derived terms

• gjestebud
• gjeste
• gjestfri
• gjestgiver
• gjestmild