idrett

Norwegian Bokmål

Etymology

From Danish idræt, from Old Danish idræt, from Old Norse íþrótt.

Noun

idrett m (definite singular idretten, indefinite plural idretter, definite plural idrettene)

1. sport

Derived terms

• friidrett
• idrettshall
• idrettsklubb
• idrettslag
• idrettslig
• idrettsmann
• idrettsutøver
• lagidrett
• skiidrett

 

References

• “idrett” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• “idrett” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

• idrott (non-standard since 2012)

Etymology

From Old Norse íþrótt.

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈiːdrɛt/

Noun

idrett m (definite singular idretten, indefinite plural idrettar, definite plural idrettane)

1. sport (any athletic activity that uses physical skills)

Inflection

Historical inflection of idrett indefinite singular definite singular indefinite plural definite plural 1917 idrott m [idrett f] idrotten [idretta] idrottar [idretter] idrottane [idrettene] 1938 idrott m, f; idrett m, f idrotten; idrotta [idrotti]; idretten; idretta [idretti] idrottar; idrotter; idrettar; idretter idrottane; idrottene; idrettane; idrettene 1959 idrett [idrott] m idretten [idrotten] idrettar [idrottar] idrettane [idrottane] 2012 (current) idrett idretten idrettar idrettane Forms in italics are currently considered non-standard. Forms in [brackets] were official, but considered second-tier.

Derived terms

• friidrett
• idrettshall
• idrettsklubb
• idrettslag
• idrettsmann
• lagidrett
• skiidrett

 

References

• “idrett” in The Nynorsk Dictionary.
• “idrett”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016