kløyva
Norwegian Nynorsk edit
Alternative forms edit
Etymology edit
From Old Norse kljúfa. Akin to English cleave.
Pronunciation edit
Verb edit
kløyva (present tense kløyver, past tense kløyvde, past participle kløyvd or kløyvt, present participle kløyvande, imperative kløyv)
- to split, cleave
- 1868, Henrik Krohn, Ei liti Ferd fraa Sogndal til Fjerland:
- Innan um Garden Neset (...) kløyver Dalen seg i tvau Dalføre.
- Beyond the farm Neset (...) the valley splits into two.
References edit
- “kløyva” in The Nynorsk Dictionary.