kunnighet
Swedish edit
Etymology edit
kunnig (“knowledgeable”) + -het (“-ness”)
Noun edit
kunnighet c
- knowledge, know-how, proficiency (state or measure of being kunnig)
Declension edit
Declension of kunnighet | ||||
---|---|---|---|---|
Uncountable | ||||
Indefinite | Definite | |||
Nominative | kunnighet | kunnigheten | — | — |
Genitive | kunnighets | kunnighetens | — | — |