Norwegian Bokmål edit

Etymology edit

From Old Norse kvitta.

Verb edit

kvitte seg (imperative kvitt, present tense kvitter, passive kvittes, simple past and past participle kvitta or kvittet, present participle kvittende)

  1. to rid oneself, get rid (med / of)

Related terms edit

References edit

Norwegian Nynorsk edit

Alternative forms edit

Etymology edit

From Old Norse kvitta.

Verb edit

kvitte seg

  1. to rid oneself, get rid (med / of)

Related terms edit

References edit