oppgjør

Norwegian Bokmål

Etymology

From opp +‎ gjøre.

Noun

oppgjør n (definite singular oppgjøret, indefinite plural oppgjør, definite plural oppgjøra or oppgjørene)

1. settlement (of an account, dispute)

See also

• oppgjer (Nynorsk)

References

• “oppgjør” in The Bokmål Dictionary.
• “oppgjør” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).