Dutch edit

Etymology edit

From over (over, again) +‎ klokken or over- (excessively) +‎ klokken.

Pronunciation edit

  • (file)

Verb edit

overklokken

  1. (computer hardware) to overclock

Inflection edit

The verb can be conjugated as both separable and not-separable.

Inflection of overklokken (weak)
infinitive overklokken
past singular overklokte
past participle geoverklokt
infinitive overklokken
gerund overklokken n
present tense past tense
1st person singular overklok overklokte
2nd person sing. (jij) overklokt overklokte
2nd person sing. (u) overklokt overklokte
2nd person sing. (gij) overklokt overklokte
3rd person singular overklokt overklokte
plural overklokken overklokten
subjunctive sing.1 overklokke overklokte
subjunctive plur.1 overklokken overklokten
imperative sing. overklok
imperative plur.1 overklokt
participles overklokkend geoverklokt
1) Archaic.
Inflection of overklokken (weak, separable)
infinitive overklokken
past singular klokte over
past participle overgeklokt
infinitive overklokken
gerund overklokken n
main clause subordinate clause
present tense past tense present tense past tense
1st person singular klok over klokte over overklok overklokte
2nd person sing. (jij) klokt over klokte over overklokt overklokte
2nd person sing. (u) klokt over klokte over overklokt overklokte
2nd person sing. (gij) klokt over klokte over overklokt overklokte
3rd person singular klokt over klokte over overklokt overklokte
plural klokken over klokten over overklokken overklokten
subjunctive sing.1 klokke over klokte over overklokke overklokte
subjunctive plur.1 klokken over klokten over overklokken overklokten
imperative sing. klok over
imperative plur.1 klokt over
participles overklokkend overgeklokt
1) Archaic.