prikkelen

Dutch

Verb

prikkelen

1. to prick, prod
2. to sting, burn
3. to urge, provoke
4. to irritate, bother

Conjugation

Conjugation of prikkelen (weak)

infinitive	prikkelen
	present tense	past tense
1st person singular	prikkel	prikkelde
2nd person singular	prikkelt	prikkelde
3rd person singular	prikkelt	prikkelde
plural	prikkelen	prikkelden
subjunctive sing.1	prikkele	prikkelde
subjunctive plur.1	prikkelen	prikkelden
imperative sing.	prikkel
imperative plur.1	prikkelt
participles	prikkelend	(hebben) geprikkeld
1)Archaic.

Derived terms

• zinnenprikkelend