søkkja
Faroese edit
Etymology edit
From Old Norse søkkva, from Proto-Germanic *sankwijaną.
Verb edit
søkkja (third person singular past indicative søkti, third person plural past indicative søkt, supine søkt)
- (transitive) to let sink
Conjugation edit
| Conjugation of søkkja (group v-13) | ||
|---|---|---|
| infinitive | søkkja | |
| supine | søkt | |
| participle (a5)1 | søkkjandi | søktur |
| present | past | |
| first singular | søkki | søkti |
| second singular | søkkir | søkti |
| third singular | søkkir | søkti |
| plural | søkkja | søktu |
| imperative | ||
| singular | søkk! | |
| plural | søkkið! | |
| 1Only the past participle being declined. | ||
Norwegian Nynorsk edit
Alternative forms edit
Etymology edit
Verb edit
søkkja (present tense søkker, past tense søkkte, past participle søkkt, present participle søkkande, imperative søkk)
- (transitive) to sink
- Synonym: senka
- Skipet vart søkkt av ein torpedo.
- The ship was sunk by a torpedo.