sjølv

Norwegian Nynorsk

Etymology 1

From Old Norse sjalfr, sjálfr, from Proto-Germanic *selbaz, from Proto-Indo-European *selbʰ- (“one's own”), from *s(w)e- (“separate, apart”).

Pronoun

sjølv (plural sjølv or sjølve)

1. myself, yourself, himself, herself, itself, ourselves, yourselves, themselves

   Sjølv veit eg ingenting.

   I know nothing myself.

References

• “sjoelv” in The Nynorsk Dictionary – Dokumentasjonsprosjektet.

Etymology 2

From sjølv.

Noun

sjølv n (definite singular sjølvet; indefinite plural sjølv; definite plural sjølva)

1. a self