øks
DanishEdit
VerbEdit
øks
- imperative of økse
FaroeseEdit
EtymologyEdit
From Old Norse øx (“axe”), from Proto-Germanic *akwisī, from a Proto-Indo-European *h₂egʷs-ih₂- (“axe”), from *h₂eḱ- (“sharp, pointed”).
NounEdit
øks f (genitive singular øksar, plural øksir)
InflectionEdit
| Declension of øks | ||||
|---|---|---|---|---|
| f2 | singular | plural | ||
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative | øks | øksin | øksir | øksirnar |
| accusative | øks | øksina | øksir | øksirnar |
| dative | øks | øksini | øksum | øksunum |
| genitive | øksar | øksarinnar | øksa | øksanna |
SynonymsEdit
NounEdit
øks
Norwegian BokmålEdit
EtymologyEdit
From Old Norse øx (“axe”), from Proto-Germanic *akwisī, from a Proto-Indo-European *h₂egʷs-ih₂- (“axe”), from *h₂eḱ- (“sharp, pointed”).
NounEdit
øks f or m (definite singular øksa or øksen, indefinite plural økser, definite plural øksene)
Derived termsEdit
ReferencesEdit
- “øks” in The Bokmål Dictionary.
Norwegian NynorskEdit
EtymologyEdit
From Old Norse øx (“axe”), from Proto-Germanic *akwisī.
NounEdit
øks f (definite singular øksa, indefinite plural øksar or økser, definite plural øksane or øksene)
Derived termsEdit
- blinkeøks
- blinkøks
- boløks
- bøddeløks
- falløks
- flintøks
- hamarøks
- hammarøks
- handøks
- isøks
- kjøttøks
- kjøtøks
- merkeøks
- merkjeøks
- paddeøks
- skogøks
- spjutøks
- spydøks
- stridsøks
- telgeøks
- telgjeøks
- vedeøks
- våpenøks
- øksauga
- øksauge
- økseblad
- øksegg
- øksehamar
- øksehammar
- øksehogg
- øksehovud
- øksekjeft
- øksekomité
- økseskaft
ReferencesEdit
- “øks” in The Nynorsk Dictionary.