landslutur

Faroese

Etymology

land (“land”) +‎ lutur (“part”)

Noun

landslutur m (genitive singular landslutar, plural landslutir)

1. part of a country

Declension

m12	Singular		Plural
	Indefinite	Definite	Indefinite	Definite
Nominative	landslutur	landsluturin	landslutir	landslutirnir
Accusative	landslut	landslutin	landslutir	landslutirnar
Dative	landsluti	landslutinum	landslutum	landslutunum
Genitive	landslutar	landslutarins	landsluta	landslutanna

Synonyms

• landspartur