støkka

See also: stokka

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse støkkva.

Verb

støkka (present tense støkk, past tense stokk, supine stokke, past participle stokken, present participle støkkande, imperative støkk)

1. (intransitive) a-infinitive form of støkke

støkka (present tense støkker, past tense støkte, past participle and supine støkt, present participle støkkande, imperative støkk)

1. (transitive) a-infinitive form of støkke