प्रज्ञात्मन्

Sanskrit

edit

Etymology

edit

प्रज्ञा (prajñā, wisdom) +‎ आत्मन् (ātman, spirit, self)

Adjective

edit

प्रज्ञात्मन् (prajñātman)

  1. one whose nature is wisdom (AitĀr.)

References

edit