conjugatus
Latin edit
Etymology edit
Perfect passive participle of conjugō.
Participle edit
conjugātus (feminine conjugāta, neuter conjugātum); first/second-declension participle
Declension edit
First/second-declension adjective.
Number | Singular | Plural | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
Nominative | conjugātus | conjugāta | conjugātum | conjugātī | conjugātae | conjugāta | |
Genitive | conjugātī | conjugātae | conjugātī | conjugātōrum | conjugātārum | conjugātōrum | |
Dative | conjugātō | conjugātō | conjugātīs | ||||
Accusative | conjugātum | conjugātam | conjugātum | conjugātōs | conjugātās | conjugāta | |
Ablative | conjugātō | conjugātā | conjugātō | conjugātīs | |||
Vocative | conjugāte | conjugāta | conjugātum | conjugātī | conjugātae | conjugāta |