Norwegian Bokmål edit

Etymology edit

From Low German klisteren.

Verb edit

klistre (imperative klistr or klistre, present tense klistrer, passive klistres, simple past and past participle klistra or klistret, present participle klistrende)

  1. to paste, to stick
    • Hun ser ned og merker at t-skjorten er søkkvåt, gjennomsiktig og klistrer seg mot brystene hennes. [1] ("Hannah" by Nick Alexander, Bastion Forlag 2014, →ISBN, 9788283130249)

Derived terms edit

Related terms edit

References edit

Norwegian Nynorsk edit

Alternative forms edit

Etymology edit

From Low German klisteren, from Proto-West Germanic *klīstr, from Proto-Germanic *klīstrą (paste, goo). Compare to Swedish klistra and German Kleister. Derived from Proto-West Germanic *klaij.

Verb edit

klistre (present tense klistrar, past tense klistra, past participle klistra, passive infinitive klistrast, present participle klistrande, imperative klistre/klistr)

  1. to paste, to stick

Derived terms edit

Related terms edit

References edit