kvekkjen
Norwegian Nynorsk edit
Etymology 1 edit
From the verb kvekkje.
Pronunciation edit
Adjective edit
kvekkjen (masculine and feminine kvekkjen, neuter kvekkje, definite singular and plural kvekne)
- (pre-1901 (Landsmål) or dialectal) alternative form of kvekken (“skittish”)
- Synonym: skvetten
- 1990, Birger Røksund, Or gløymebokjo, page 26:
- han var visst ikkje kvekkjen
- I guess he wasn't skittish
Etymology 2 edit
Pronunciation edit
Noun edit
kvekkjen m
References edit
- “kvekkjen”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
- Ivar Aasen (1850) “kvekkjen”, in Ordbog over det norske Folkesprog[1] (in Danish), Oslo: Samlaget, published 2000