rekkefølge

Norwegian Bokmål

Etymology

From rekke +‎ følge.

Noun

rekkefølge m (definite singular rekkefølgen, indefinite plural rekkefølger, definite plural rekkefølgene)

1. order, sequence, ranking

References

• “rekkefølge” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Noun

rekkefølge f (definite singular rekkefølga, indefinite plural rekkefølger, definite plural rekkefølgene)

1. Alternative form of rekkjefølgje

References

• “rekkefølge” in The Nynorsk Dictionary.