Norwegian Nynorsk edit

Etymology edit

From still +‎ -ferdig.

Pronunciation edit

Adjective edit

stillferdig (indefinite singular stillferdig, definite singular and plural stillferdige, comparative stillferdigare, indefinite superlative stillferdigast, definite superlative stillferdigaste)

  1. quiet, calm, not noisy
    Naboen vår er ein stillferdig kar.
    Our neighbour is a quiet guy.

Synonyms edit

References edit