utvikt
Swedish edit
Etymology edit
Compound of ut + vikt (“folded”).
Adjective edit
utvikt (comparative mer utvikt, superlative mest utvikt)
Declension edit
| Inflection of utvikt | |||
|---|---|---|---|
| Indefinite | Positive | Comparative | Superlative2 |
| Common singular | utvikt | mer utvikt | mest utvikt |
| Neuter singular | utvikt | mer utvikt | mest utvikt |
| Plural | utvikta | mer utvikta | mest utvikta |
| Masculine plural3 | utvikte | mer utvikta | mest utvikta |
| Definite | Positive | Comparative | Superlative |
| Masculine singular1 | utvikte | mer utvikte | mest utvikte |
| All | utvikta | mer utvikta | mest utvikta |
| 1) Only used, optionally, to refer to things whose natural gender is masculine. 2) The indefinite superlative forms are only used in the predicative. 3) Dated or archaic | |||