Dutch edit

Pronunciation edit

  • (file)

Verb edit

vertikt

  1. inflection of vertikken:
    1. second/third-person singular present indicative
    2. (archaic) plural imperative

Participle edit

vertikt

  1. past participle of vertikken

Declension edit

Inflection of vertikt
uninflected vertikt
inflected vertikte
positive
predicative/adverbial vertikt
indefinite m./f. sing. vertikte
n. sing. vertikt
plural vertikte
definite vertikte
partitive vertikts