ödebygd

Swedish

Etymology

öde +‎ bygd

Noun

ödebygd c

1. a depopulated (deserted) area.

Declension

Declension of ödebygd
	Singular		Plural
	Indefinite	Definite	Indefinite	Definite
Nominative	ödebygd	ödebygden	ödebygder	ödebygderna
Genitive	ödebygds	ödebygdens	ödebygders	ödebygdernas