bekjentgjøre

Norwegian Bokmål

Etymology

Apparently a back-formation from bekjentgjørelse, after German Bekanntmachung, but compare with bekanntmachen.

Verb

bekjentgjøre (imperative and present tense bekjentgjør, passive bekjentgjøres, simple past bekjentgjorde, past participle bekjentgjort, present participle bekjentgjørende)

1. to announce, make known, publicise

References

• “bekjentgjøre” in The Bokmål Dictionary.
• “bekjentgjøre” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).