ekorn
Norwegian BokmålEdit
EtymologyEdit
From Danish egern, from Old Norse íkorni, from Proto-Germanic *aikwernô, probably ultimately from Proto-Indo-European *wer-.
PronunciationEdit
NounEdit
ekorn n (definite singular ekornet, indefinite plural ekorn or ekorner, definite plural ekorna or ekornene)
- a squirrel (rodent)
- Jeg så et ekorn springe opp i et tre nå nettopp.
- I saw a squirrel run up into a tree just now.
- Jeg så et ekorn springe opp i et tre nå nettopp.
DeclensionEdit
- As of December 5th 2019, the Language Council of Norway rendered a masculine inflection of this noun obsolete.[1]
ReferencesEdit
- ^ (Norwegian) Sak 67/19 protocol (December 5th 2019)
- “ekorn” in The Bokmål Dictionary.
Norwegian NynorskEdit
Alternative formsEdit
EtymologyEdit
From Old Norse íkorni, from Proto-Germanic *aikwernô, probably ultimately from Proto-Indo-European *wer-.
PronunciationEdit
NounEdit
ekorn n (definite singular ekornet, indefinite plural ekorn, definite plural ekorna)
- a squirrel, a rodent of the subfamily Sciurinae
- 1879, Arne Garborg, "Seld til den Vonde":
- Brune Ekorn skvatt att og fram, ein Trepikkar sat og bankad i ein Furulegg.
- Brown squirrels skipped back and forth, a woodpecker sat pecking at the trunk of a pine.
- Brune Ekorn skvatt att og fram, ein Trepikkar sat og bankad i ein Furulegg.
- 1879, Arne Garborg, "Seld til den Vonde":
- a red squirrel, Sciurus vulgaris
ReferencesEdit
- “ekorn” in The Nynorsk Dictionary.