etterfølge

Norwegian Bokmål

Etymology

From etter +‎ følge.

Verb

etterfølge (imperative etterfølg, present tense etterfølger, passive etterfølges, simple past etterfulgte, past participle etterfulgt)

1. to succeed (be someone's successor)
2. to follow
3. to ensue

Derived terms

• etterfølger

References

• “etterfølge” in The Bokmål Dictionary.