exceptatus
Latin edit
Etymology edit
Perfect passive participle of exceptō
Participle edit
exceptātus (feminine exceptāta, neuter exceptātum); first/second-declension participle
Declension edit
First/second-declension adjective.
Number | Singular | Plural | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
Nominative | exceptātus | exceptāta | exceptātum | exceptātī | exceptātae | exceptāta | |
Genitive | exceptātī | exceptātae | exceptātī | exceptātōrum | exceptātārum | exceptātōrum | |
Dative | exceptātō | exceptātō | exceptātīs | ||||
Accusative | exceptātum | exceptātam | exceptātum | exceptātōs | exceptātās | exceptāta | |
Ablative | exceptātō | exceptātā | exceptātō | exceptātīs | |||
Vocative | exceptāte | exceptāta | exceptātum | exceptātī | exceptātae | exceptāta |