føykja

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

• føyka
• føyke, føykje (e-infinitive and split infinitive)
• føk (Trøndelag dialect)

Etymology

From Old Norse feykja.

Verb

føykja (present tense føykjer, past tense føykte, past participle føykt, passive infinitive føykjast, present participle føykjande, imperative føyk)

1. to cause to fly quickly, e.g. by wind

   Synonym: driva

Related terms

• fyka

References

• “føykja” in The Nynorsk Dictionary.