høyhet

Norwegian Bokmål

Etymology

From høy +‎ -het.

Noun

høyhet f or m (definite singular høyheta or høyheten, indefinite plural høyheter, definite plural høyhetene)

1. (often capitalised in titles) Highness

   Hans / Hennes Kongelige Høyhet ― His / Her Royal Highness

2. elevation, highness, loftiness, sublimity
3. (biblical) divine power, divinity

References

• “høyhet” in The Bokmål Dictionary.
• “høyhet” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).