hiærta

Old Swedish

Etymology

From Old Norse hjarta, from Proto-Germanic *hertô.

Noun

hiærta n

1. heart

Declension

Declension of hiærta (weak an-stem)

neuter	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	hiærta	hiærtat	hiærtun, hiærton	hiærtunin, hiærtonen
accusative	hiærta	hiærtat	hiærtun, hiærton	hiærtumin, hiærtomen
dative	hiærta	hiærtano	hiærtum, hiærtom	hiærtonom
genitive	hiærta	hiærtans	hiærtna	hiærtnanna

Descendants

• Swedish: hjärta, hjerta, järta (obsolete)
  • → Finnish: hertta