Danish

edit

Verb

edit

inhalere (imperative inhaler, infinitive at inhalere, present tense inhalerer, past tense inhalerede, perfect tense inhaleret)

  1. to inhale
    Antonym: ekshalere

Further reading

edit

Latin

edit

Verb

edit

inhālēre

  1. second-person singular present passive subjunctive of inhālō

Norwegian Bokmål

edit

Etymology

edit

From Latin inhalare.

Verb

edit

inhalere (imperative inhaler, present tense inhalerer, passive inhaleres, simple past inhalerte, past participle inhalert, present participle inhalerende)

  1. to inhale
    • 2015, Rosens vinger by Marita Wennevold Hollen, Øivind Kylstad →ISBN [1]
      Det lugubre oppholdsstedet var langt unna det han foretrakk og de nærmeste timene var preget av viktige avgjørelser for mannen som dovent løftet glasset, sammensunket i den komfortable stolen, inhalerende en kraftig påle av en sigar.
      The lugubrious place of residence was further away than he preferred, and the last few hours were marked by important decisions for the man who lazily raised the glass, slumped in the comfortable chair, inhaling a massive pole of a cigar.

Synonyms

edit

Derived terms

edit

References

edit

Norwegian Nynorsk

edit

Alternative forms

edit

Etymology

edit

From Latin inhalare.

Verb

edit

inhalere (present tense inhalerer, past tense inhalerte, past participle inhalert, passive infinitive inhalerast, present participle inhalerande, imperative inhaler)

  1. to inhale

Derived terms

edit

References

edit