kartlegge

Norwegian Bokmål

Etymology

From kart +‎ legge.

Verb

kartlegge (imperative kartlegg, present tense kartlegger, simple past kartla, past participle kartlagt, present participle kartleggende)

1. to map or chart

See also

• kartlegga, kartlegge, kartleggja, kartleggje (Nynorsk)

References

• “kartlegge” in The Bokmål Dictionary.