kløne
Norwegian Bokmål edit
Etymology edit
From the noun klo (“claw, talon; pincer”), from Old Norse kló (“claw, talon”), from Proto-Germanic *klawō (“claw”), from *klawjaną (“to claw; scratch”), from Proto-Indo-European *glew- (“to ball up, clump together; swelling, lump”), from *gel- (“to be cold, to freeze”).
The noun is derived directly from the verb.
Pronunciation edit
Verb edit
kløne (passive klønes, imperative kløn, present tense kløner, simple past klønte, past participle klønt, present participle klønende, verbal noun kløning)
- (dialectal, transitive) to scratch (to dig or scrape with claws or fingernails)
- 1928, Jens Hagerup, Juvi, page 27:
- [reinsdyrene] grov og klønte [i sneen], men klovene bet ikke
- [the reindeer] dug and scratched [in the snow], but the hooves did not bite
- 1930 August 4, Nordlandsposten, page 4:
- goder og herligheter utover dem vi kan klare å kløne til oss med eget strev og slit
- benefits and delights beyond those we can manage to cling to us with our own struggle and toil
- (intransitive) to work clumsily (in a clumsy or klutzy manner or way; without care or finesse, often hurriedly or awkwardly)
- 1922, Peter Egge, Den hellige sjø, page 19:
- du kløner for mye med detaljer
- you clutter too much with details
- 2001, Brynjulf Raaen, Den som brenner får svi:
- de smiler til hverandre, vel vitende om at ingen av dem ville kløna på den måten
- they smile at each other, knowing that neither of them would clutz that way
- 1990 March 21, Helgeland Arbeiderblad, quote from Harald Nordvik, page 16:
- det er grenser for hvor mye vi kan kløne til Lillehammer-OL før det går utover vår posisjon som industrinasjon
- there are limits to how much we can mess up to the Lillehammer Olympics before it goes beyond our position as an industrial nation
- 1976 April 13, Aftenposten, page 7:
- ikke la politikerne kløne det til nok en gang
- do not let politicians mess it up once again
- 2019 August 13, Dagbladet, page 23:
- [fotballspilleren] har en tendens … til å kløne det til for seg selv
- [the football player] tends to mess it up for himself
Noun edit
kløne f or m (definite singular kløna or klønen, indefinite plural kløner, definite plural klønene)
- a klutz (a clumsy or stupid person)
- 1930, Kristian Elster d.y., Bonde Veirskjæg, page 94:
- han er en kløne paa hesteryggen
- he is a klutz on horseback
- 1923, Tidens Tegn, page 6:
- virtuoser finner sit felt [på høyfjellet], klosser og kløner sit
- virtuosos find their field [on the high mountains], clumsies and klutzes each their own
- 1933, Sigurd Hoel, Veien til verdens ende, page 340:
- Per, den kløna
- Per, that klutz
- 1982, Tove Nilsen, Skyskraperengler, page 89:
- du har jo ikke teken i det hele tatt, di kløne!
- you don't have the hang of it at all, you klutz!
References edit
- “kløne” in The Bokmål Dictionary.
- “kløne_1” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- “kløne_2” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).