klokskap

Swedish

Etymology

Inherited from Old Swedish klokskaper, from Old Norse klókskapr. By surface analysis, klok +‎ -skap. Cognate of Danish klogskab.

Noun

klokskap c

1. wisdom, sagacity, cleverness

Usage notes

Often ironic.

Declension

Declension of klokskap
	Singular		Plural
	Indefinite	Definite	Indefinite	Definite
Nominative	klokskap	klokskapen	klokskaper	klokskaperna
Genitive	klokskaps	klokskapens	klokskapers	klokskapernas

Further reading

• klokskap in Svenska Akademiens ordlista (SAOL)
• klokskap in Svensk ordbok (SO)
• klokskap in Svenska Akademiens ordbok (SAOB)