knivstikke

Norwegian Bokmål

Etymology

From kniv +‎ stikke.

Verb

knivstikke (imperative knivstikk, present tense knivstikker, passive knivstikkes, simple past knivstakk, past participle knivstukket, present participle knivstikkende)

1. to stab (someone)

Related terms

• knivstikk (noun)
• knivstikker (noun)