kondolere
Danish
editVerb
editkondolere (imperative kondoler, infinitive at kondolere, present tense kondolerer, past tense kondolerede, perfect tense kondoleret)
- to condole
Conjugation
editConjugation of kondolere
Active | Passive | |
---|---|---|
Infinitive | kondolere | kondoleres |
Present tense | kondolerer | kondoleres |
Past tense | kondolerede | kondoleredes |
Imperative | kondoler | - |
Participle | ||
Present | kondolerende | |
Past | kondoleret | |
Gerund | kondoleren |
References
editNorwegian Bokmål
editEtymology
editVerb
editkondolere (imperative kondoler, present tense kondolerer, passive kondoleres, simple past kondolerte, past participle kondolert, present participle kondolerende)
- to commiserate, express condolences
- Hun lagde forfriskninger til de kondolerende gjestene, middag og kveldsmat til familien, og da Pa ga uttrykk for hvor flink hun var, gjorde det bare skyldfølelsen større. [1]
References
edit- “kondolere” in The Bokmål Dictionary.
Norwegian Nynorsk
editAlternative forms
editEtymology
editVerb
editkondolere (present tense kondolerer, past tense kondolerte, past participle kondolert, passive infinitive kondolerast, present participle kondolerande, imperative kondoler)
References
edit- “kondolere” in The Nynorsk Dictionary.