Danish

edit

Verb

edit

kondolere (imperative kondoler, infinitive at kondolere, present tense kondolerer, past tense kondolerede, perfect tense kondoleret)

  1. to condole

Conjugation

edit

References

edit

Norwegian Bokmål

edit

Etymology

edit

From Latin condolere.

Verb

edit

kondolere (imperative kondoler, present tense kondolerer, passive kondoleres, simple past kondolerte, past participle kondolert, present participle kondolerende)

  1. to commiserate, express condolences
    • Hun lagde forfriskninger til de kondolerende gjestene, middag og kveldsmat til familien, og da Pa ga uttrykk for hvor flink hun var, gjorde det bare skyldfølelsen større. [1]

References

edit

Norwegian Nynorsk

edit

Alternative forms

edit

Etymology

edit

From Latin condolere.

Verb

edit

kondolere (present tense kondolerer, past tense kondolerte, past participle kondolert, passive infinitive kondolerast, present participle kondolerande, imperative kondoler)

  1. to commiserate, express condolences

References

edit