møguligur

Faroese

Etymology

From Old Norse mǫguligr.

Adjective

møguligur

1. possible

Declension

møguligur a3
Singular (eintal)	m (kallkyn)	f (kvennkyn)	n (hvørkikyn)
Nominative (hvørfall)	møguligur	møgulig	møguligt
Accusative (hvønnfall)	møguligan	møguliga
Dative (hvørjumfall)	møguligum	møguligari	møguligum
Genitive (hvørsfall)	(møguligs)	(møguligar)	(møguligs)
Plural (fleirtal)	m (kallkyn)	f (kvennkyn)	n (hvørkikyn)
Nominative (hvørfall)	møguligir	møguligar	møgulig
Accusative (hvønnfall)	møguligar
Dative (hvørjumfall)	møguligum
Genitive (hvørsfall)	(møguliga)

Antonyms

• ómøguligur

Related terms

• møguleiki