Norwegian Bokmål edit

Etymology edit

From French manœuvrer.

Verb edit

manøvrere (imperative manøvrer, present tense manøvrerer, passive manøvreres, simple past manøvrerte, past participle manøvrert, present participle manøvrerende)

  1. to manoeuvre (UK) or maneuver (US)

Related terms edit

References edit

Norwegian Nynorsk edit

Verb edit

manøvrere (present tense manøvrerer, past tense manøvrerte, past participle manøvrert, passive infinitive manøvrerast, present participle manøvrerande, imperative manøvrer)

  1. to manoeuvre

References edit