perfeksjonere

Norwegian Bokmål

Etymology

Compare with French perfectionner and German perfektionieren

Verb

perfeksjonere (imperative perfeksjoner, present tense perfeksjonerer, simple past perfeksjonerte, past participle perfeksjonert, present participle perfeksjonerende)

1. (also reflexive) to perfect (something, oneself)

Related terms

• perfeksjon

References

• “perfeksjonere” in The Bokmål Dictionary.