Norwegian Bokmål edit

Etymology edit

From prøve +‎ kjøre.

Verb edit

prøvekjøre (imperative prøvekjør, present tense prøvekjører, passive prøvekjøres, simple past prøvekjørte, past participle prøvekjørt, present participle prøvekjørende)

  1. to test-drive (a vehicle)

Related terms edit

References edit