regnskap

Norwegian Bokmål

Etymology

regne +‎ -skap; from Middle Low German rekenscop

Noun

regnskap n (definite singular regnskapet, indefinite plural regnskap or regnskaper, definite plural regnskapa or regnskapene)

1. (accounting) accounts (of a company or business, usually prepared by an accountant)

Derived terms

• regnskapsfører
• regnskapsmessig
• regnskapsår
• årsregnskap

See also

• rekneskap (Nynorsk)

References

• “regnskap” in The Bokmål Dictionary.