rikinge

Norwegian Nynorsk

Etymology

From rik (“rich”) +‎ -inge.

Pronunciation

• IPA^(key): /²riːkɪɲjə/

Noun

rikinge m (definite singular rikingen, indefinite plural rikingar, definite plural rikingane)

1. (nonstandard or dialectal) alternative form of riking (“richling”)

References

• “riking”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016