seierherre

Norwegian Bokmål

Etymology

From seier +‎ herre.

Noun

seierherre m (definite singular seierherren, indefinite plural seierherrer, definite plural seierherrene)

1. victor, winner

See also

• sigerherre (Nynorsk)

References

• “seierherre” in The Bokmål Dictionary.
• “seierherre” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).