skjøkja

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse skœkja.

Pronunciation

• IPA^(key): [²sc͡çøːc͡çɑ], [²ʃøːc͡çɑ], [²ʃøːçɑ]

Noun

skjøkja f (definite singular skjøkja, indefinite plural skjøkjer or skjøkjor, definite plural skjøkjene or skjøkjone)

1. prostitute; (pre-2012) alternative form of skjøkje
2. definite singular of skjøkje