skjønnhet

Norwegian Bokmål

Etymology

From skjønn +‎ -het.

Noun

skjønnhet m or f (definite singular skjønnheta or skjønnheten, indefinite plural skjønnheter, definite plural skjønnhetene)

1. (uncountable) beauty (the quality of being beautiful)
2. (countable) a beauty ((usually) a beautiful woman)

Derived terms

• skjønnhetsdronning
• skjønnhetssalong

References

• “skjønnhet” in The Bokmål Dictionary.