skjell

Norwegian Bokmål

Etymology 1

From Old Norse skel, from Proto-Germanic *skaljō.

Noun

skjell f or m (definite singular skjella or skjellen, indefinite plural skjell, definite plural skjellene)
skjell n (definite singular skjellet, indefinite plural skjell, definite plural skjella or skjellene)

1. a mussel, shell (seashell)
2. (e.g. on fish) a scale

Derived terms

• blåskjell

Etymology 2

Verb

skjell

1. imperative of skjelle

References

• “skjell” in The Bokmål Dictionary.